Vindmølleblomster

Vindmøller gjør at vi oppfatter energipotensialet i luften og minner oss på den globale sammenhengen luften representerer, skriver Bertram Brochmann.

Av Bertram Brochmann

Vindmøller gjør at vi oppfatter energipotensialet i luften og minner oss på den globale sammenhengen luften representerer, skriver Bertram Brochmann.

Av Bertram Brochmann
Fotografi som viser hvordan vindmøllene strekker seg over naturen i Øyfjellet vindkraftverk

Hvorfor ikke heller oppfatte vindmøller som vakre, «levende» skulpturer som synliggjør at luften er en del av naturen, spør innleggsforfatteren, sivilarkitekt MNAL. Her fra Øyfjellet vindkraktverk.

Foto: Stig Storheil
>

Noen synes åpenbart at vindmøller er stygge, og at de derfor ødelegger naturskjønne landskaper. Men hvorfor ikke heller oppfatte dem som vakre, «levende» skulpturer som synliggjør at luften er en del av naturen, som forsterker vegetasjonen i landskapet, og som fremhever det store landskapsrommet, der luften fremstår som et materielt medium på lik linje med vann?

Vindmøller gjør at vi oppfatter energipotensialet i luften og minner oss på den globale sammenhengen luften representerer. Vindmøllene symboliserer et dynamisk forhold til naturen, fremfor en statisk natur som vi bare kan føle distanse til.

>

Det er vanskelig å forstå at vindmøller skulle være et slående eksempel på menneskelige konstruksjoner som ikke lar seg tilpasse til naturlige systemer. I dag burde vindmøllene skjerpe den økologiske bevissthet. De er «vindmølleblomster», og undergraver slett ikke det vakre i omgivelsene våre.

Kulturlandskaper med vindmøller må etableres ut ifra en forståelse av at vindmøller spiller på lag med naturens prosesser i en overordnet forstand – ved at de er fornybare energikilder som ikke forurenser.

Vår skapende fantasi vil kunne være en ressurs i utformingen av det nye kulturlandskapet med møller som ikke er for høye (tårn på 70 meter) som gir en fattbar dimensjon med tilsvarende enkle service veier. Dette må gjøres i et samspill mellom lokalsamfunnet, ingeniører, arkitekter, skulptører og biologer på en måte som vil kunne gjøre vindmølleparkene til et spennende brukssted i lokalsamfunnet på stedet.

Vindmølleparken på Smøla, med sine 64 møller, er et eksempel på det.

>
>
>