Meninger / Kommentar
– Vi trenger kritikk for å vokse og ros for å blomstre, skriver Maisam Mahdi
Av Maisam Mahdi
– Interiørfaget kan stoppe tiden, skriver Maisam Mahdi
Jeg savner at interiørfaget gjøre at tiden stopper for et øyeblikk, får oss i kontakt med her og nå, skape rom for ro, refleksjon og en ekte tilstedeværelse.
Av Maisam Mahdi
Jeg savner at interiørfaget gjøre at tiden stopper for et øyeblikk, får oss i kontakt med her og nå, skape rom for ro, refleksjon og en ekte tilstedeværelse.
Av Maisam Mahdi
Maisam Mahdi er interiørarkitekt og møbeldesigner i Arkitektskap, og del av Arkitekturs faste spaltistkorps.
Foto: Gitte PaulsboTid har alltid vært et flyktig begrep, men dagens verden virker det som om den har akselerert i en hastighet vi knapt kan følge med på. Vår hverdag drevet av teknologisk fremskritt og konstant konsumering, har ført til at mange av oss føler at verden går for fort.
På den andre siden går andre ting altfor sakte, som nye lover og regler tilknyttet AI teknologi og ikke minst desperate miljøtiltak.
Interiør bør aldri bli en trend basert og sesongskiftende del av vår hverdag og lære. Interiørfaget har potensial til å skape gode rom som minimerer trangen til raske skifter og evig konsumering. Bruken av tidløse designelementer, balanse i proporsjoner og fokus på varig kvalitetsmaterialer som tåler demontering, kan fremme nettopp dette.
En unik personlighet og en kulturell innflytelse er en nødvendighet. Fjerne unødvendig kompleksitet og distraherende elementer kan bidra til å skape en tidløs følelse. Mindre rot gir mer plass for tanker og refleksjon. Når interiør utføres med omhu, tanke og respekt for tidløse prinsipper, kan resultatet være rom som gir en følelse av at tiden stopper, der man kan nyte øyeblikket og føle seg i harmoni med omgivelsene.
Interiørfaget har en viktig rolle i å skape rom som hjelper mennesker å finne roen, refleksjon og nærvær i en verden som ofte kan virke hektisk og distrahert. Ved å bruke prinsipper for balanse, harmoni og funksjonalitet kan interiør skape miljøer som oppmuntrer til en dypere forbindelse med øyeblikket og med oss selv.
Jeg vil avslutte med å gi ordet til Fadhil al-Azzawi, en irakisk forfatter som er høyt respektert i den arabiske verden for hans imponerende samling av poesi og litteratur:
I Confess That I Have Lived My Life
I tasted so many things
And forgot thousands more.
…
I stood before unjust courts
Accused of blind love.
I wandered from desert to desert
And set up my tent in fairyland.
I let my horse drink from the waters of al-Kawthar.
I slept among thieves on the shores of Tigris
And sometimes lived in the castles of kings.
…
I travelled to cities, swimming in darkness.
I sat in the sun, and walked through snow,
Changing one land with another,
One pair of shoes with another.
…
How many times have I built paper palaces in my dreams?
How many times have I swapped reality for illusion?
…
I've laughed so much in this world.
I've cried so much in this world.
I've passed by like a light in the night.
I've been here and I've seen,
I've stayed and I've left.
I confess that I have lived my life.
Poesi har en rå måte å stoppe opp tid, beskrive en opplevelse til minste detalj og gjennom få linjer går vi inn i en tidsreise fylt med refleksjon.
Jeg savner at interiørfaget gjøre at tiden stopper for et øyeblikk, får oss i kontakt med her og nå, skape rom for ro, refleksjon og en ekte tilstedeværelse.
