Ønsker ikke oppussing

NAL med kjølig mottakelse av OAFs oppussingsdrøm i Josefines gate. Generalsekretæren ønsker heller å «frigjøre midler for å få en romsligere økonomi».

NAL med kjølig mottakelse av OAFs oppussingsdrøm i Josefines gate. Generalsekretæren ønsker heller å «frigjøre midler for å få en romsligere økonomi».

Portrettbilde av Kari Bucher med briller, kort svart krøllete hår og fargerikt skjerf. Foto.

Kari Bucher, generalsekretær i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), mener det ikke er økonomisk forsvarlig å bli værende i Josefines gate.

Foto: Ingebjørg Semb
>

Debatten om fremtiden til Arkitektenes hus i Josefines gate er i gang igjen. Denne uken lanserte Oslo Arkitektforening (OAF) sin mulighetsstudie for hvordan arkitektorganisasjonene kan bli værende og videreutvikle eiendommen i Oslo sentrum.

Samtidig ga OAF-leder Tone Selmer-Olsen sitt tilsvar til NAL-president Gisle Løkkens «Styrets stemme»-artikkel i Arkitektnytt i februar, hvor han argumenterer for salg og flytting fra lokalene i Josefines gate. Arkitektnytt har kontaktet Løkken for en kommentar til OAFs nye planer for Arkitektenes hus, men han ønsker foreløpig å henvise til sitt eget innlegg fra februar.

 

Diskusjon i 11 år

Samtidig skriver nå Kari Bucher, generalsekretær i NAL, et lengre innlegg om NALs posisjon på forbundets egne nettsider. Hun viser ikke direkte til OAFs innlegg og planer, men skriver hva NAL mener om det de kaller «et hus til glede og besvær» og et hus som «representerer store verdier, både emosjonelt og økonomisk».

Generalsekretæren påpeker at NAL og OAF har diskutert saken siden 2009, og at de allerede den gangen egentlig var enige om å selge byggene. «Det har kostet uendelig med timer fra kloke hoder, iherdig innsats, rapporter og utredninger mens pengene har rent ut», skriver Bucher.

 

Økonomisk risiko

Det er først og fremst økonomiske argumenter for at et salg er klokt. Bucher skriver at et konservativt anslag på en nødvendig rehabilitering av byggene vil være på over 32 millioner kroner. «Tilsvarende prosjekter i området har brukt mye mer, fordi slike gamle hus alltid byr på overraskelser», skriver hun. I tillegg kommer leie av lokaler i byggeperioden på rundt 3 millioner.

Samtidig viser hun til hvordan Svenske Arkitekter solgte sin eiendom i 2009 og investerte pengen i fond og aksjer. I dag besitter den svenske arkitektforeningen en formue på over 100 millioner kroner, som de kan bruke på «prosjekter som kommer medlemmene til gode.

 

Vil ha dialog

Bucher og NAL mener de to foreningene nå står ved en milepæl: «Muligheten for å utvikle et forbildeprosjekt eller realisere verdien av en investering». NAL lander imidlertid på det siste alternativet. For dem er den økonomiske risikoen overfor deres medlemmer det viktigste: «Klarer vi å frigjøre midler for å få en romsligere økonomi, vil vi ha mulighet til å investere for å øke formuen – til det beste for våre medlemmer over hele landet og for arkitekturen».

Hun ber nå om samarbeid og dialog fremfor flere utredninger: «Å finne felles visjon for hva vi ønsker oss krever dialog og en ærlig hensikt om å utarbeide et vinn-vinn prosjekt, noe som er fordelaktig og tilfredsstillende for alle.»

>
>
>