Arkitektur handler om mer enn å tegne hus

Brochmann kobler seg på en viktig pågående diskusjon om arkitekturs rolle i samfunnet. Dessverre trekker han feil konklusjoner som bygger på en ensidig definisjon av arkitektur, skriver Matthew Dylan Anderson.

Av Matthew Dylan Anderson

Brochmann kobler seg på en viktig pågående diskusjon om arkitekturs rolle i samfunnet. Dessverre trekker han feil konklusjoner som bygger på en ensidig definisjon av arkitektur, skriver Matthew Dylan Anderson.

Av Matthew Dylan Anderson
Matthew Dylan Anderson

Matthew Dylan Anderson er universitetslektor, AHO og ph.d.-kandidat, UCLouvain.

Foto: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
>

Gaute Brochmann mener i Morgenbladet at kritisk tenkning ikke er noen viktig del av arkitekturutdannelsen. Ifølge Brochmann (med Karl Fredrik Honningsvåg i ryggen) handler arkitektur heller om å tegne hus for betalende kunder. Han tar kampen om en såkalt «identitetskrise» for arkitekturfaget blant annet mot Arkitektur- og Design Høgskolen i Oslo (AHO), hvor det fremmes kritisk tekning og mangfold i sin nye strategi.

Brochmann kobler seg på en viktig pågående diskusjon om arkitekturs rolle i samfunnet. Dessverre trekker han feil konklusjoner som bygger på en ensidig definisjon av arkitektur. Kritikken om fagets samfunnsrolle rettes mot feil ansvarlig.

Argumentasjonen som Brochmann og Honningsvåg fremmer bygger på en ensidig definisjon av arkitektur. Brochmann viser til Store Norske Leksikon (SNL) hvor det står at «arkitektur er et fagområde som omhandler utforming og planlegging av bygninger og anlegg. [...] på oppdrag av en byggherre». Men bare noen klikk unna gir SNL en mer åpen definisjon av arkitekten som «[...] en person som ut fra en egnet utdannelse planlegger fysiske omgivelser med mål om å ta vare på menneskers praktiske og åndelige behov».

>

Når vi ser opp fra SNL er det lett å finne mer mangesidige beskrivelser av hva arkitektur er. For eksempel Encyclopedia Britannica beskriver arkitekturs rolle i å forstå og forme romlige forhold mellom mennesker og naturen, mennesker mellom seg, miljøet, historien, det spirituelle, det kunstneriske og det hverdagslige.

Våre samfunn trenger fagfolk i alle sine prosesser som kan disse forhold. Det omhandler alt fra å tegne hus til å planlegge territorier, å forutse romlige konsekvenser av økonomiske og politiske prioriteringer samt vedlikeholde eller endre eksisterende strukturer.

Det som flere beskriver som arkitekturfagets «identitetskrise» bør heller anses som en vanlig dialektisk prosess hvor faget stadig revurderes og fornyes på linje med endringene som skjer ellers i samfunnet. Arkitekturfaget har alltid gått i møte med og justert seg i forhold til verdenens nye ting. Det virker fordi faget er befolket med gode kritiske tenkere som også kan rom, og fordi det består av ulike tilnærminger om hva faget er og hva det kan gjør.

Det er denne typen arkitekten som AHO bør satser på, og grunnen til at jeg mener Brochmanns kritikk mot utdanningsinstitusjonene er dårlig plassert. Som underviser jobber jeg for å tilby arkitektstudenter en bred opplæring som omhandle både å tegne hus og samtidig stimulere til kritisk tekning om arkitekturens forhold til blant annet geopolitiske endringer, teknologi, skeiv resursfordeling, klimakrisen, naturødeleggelsen, demografiske utviklinger og demokratisk tilgang til god arkitektur.

Når Barbro Grude Eikseth skriver om en student som omtalte AHO som en egen «boble» med «et språk og en forståelse av arkitektur som er ganske lukket i forhold til omverden» må det tas på alvor. Jeg mener det er gjennom et kritisk og åpent blikk på hva arkitektur er, og gjennom å ivareta fagets mangfold, at vi klarer å utvikle arkitektur som et samfunnsrelevant fag.

Heldigvis er det rosverdig mange som jobber for å utvikle arkitekturs samfunnsrolle og holde fagets fremtid åpen og relevant. Blant dem er et stort mangfold av unge kritiske arkitektstemmer, nylig samlet av Nora Ulrikke Andersen og Ingrid Haga i antologien PARADIGME. I boken demonstrerer unge yrkesutøvere at arkitektur handler om mer enn å tegne hus. Fagets fremtid er i gode hender.

>
>
>