Meninger / Debatt
Snever? Det tar jeg som et stort kompliment
Av Gaute Brochmann, redaktør
Gaute Brochmann har «fingeren på pulsen», skriver Karl Fredrik Honningsvåg. Men å ha fingeren på pulsen er én ting. Å forstå hvorfor den slår som den gjør, er noe annet, skriver Rupture Arkitekter.
Gaute Brochmann har «fingeren på pulsen», skriver Karl Fredrik Honningsvåg. Men å ha fingeren på pulsen er én ting. Å forstå hvorfor den slår som den gjør, er noe annet, skriver Rupture Arkitekter.
Innlegget er signert Rupture Arkitekter v/Eirill Bungum og Marja Lydersen.
Foto: Rupture ArkitekterBrochmann og Honningsvåg mener at arkitekter bruker for mye tid på alt annet enn å tegne hus. Nora Ulrikke Andersen har allerede svart Brochmann, og vi er enige med henne i at det blir for snevert å redusere arkitektens rolle til «å tegne hus for betalende kunder».
Som nyutdannede arkitekter må vi likevel innrømme at de har rett i symptomet: Vi fikk for lite øving i formgivning, og vi skulle hatt mer. Men diagnosen er feil. Det er ikke den kritiske tenkningens skyld, snarere tvert imot.
Kritikk er et steg før formgiving, ikke en konkurrent til den. Brochmann og Honningsvåg mener vi må bli bedre formgivere, men da må man først forstå makten arkitekten forvalter som formgiver.
Arkitektur former (og kontrollerer) våre liv. Den har makt over kropp, bevegelse, oppmerksomhet og sosialitet. Arkitekturen har evnen til å samle, separere, organisere og programmere, og den bestemmer hvilke handlinger som får finne sted og hvilke som ikke får det.
En slik makt krever sterke moralske overbevisninger og vanskelige avveiinger.
Det er kritisk tenkning i høyeste grad.
Honningsvåg er bekymret for at faget mister tilliten. Det er vi også. Men hvordan vinner man den tilbake? Han skriver at vi må fortjene den ved å tegne bygg som «selger for mer enn offisiell meglerberegning». Da har vi lyktes!
Men er det slik vi måler suksess? Er det slik vi bygger tillit, ved å tegne for at utbyggerne skal tjene mer? Det høres mer ut som et frieri til byggherrene.
Det er nettopp dette som er kjernen i problemet. Er det ikke derfor vi har havnet der vi er? Fanget i et system som hele tiden krever mer for mindre. Et system som vi ser, gang på gang, resulterer i svak arkitektur. Et system som ikke kommer til å endres ved å kun operere innenfor dens komfortable rammer, med konvensjoner og holdninger det ikke lenger stilles spørsmål ved.
Videre skriver Honningsvåg at kelneren (arkitekten) ikke skal blande seg inn i sausen til kokken, men hva med hvis kokken rett og slett lager dårlig saus? En svak, klumpete saus med de billigste ingrediensene. Er det ikke da noe galt med oppskriften (systemet) og kokkens (mot)vilje til å endre den?
Ville det virkelig vært så absurd av kelneren å foreslå en ny oppskrift? Men dette krever at kelneren må våge å kritisere og stå i ubehaget. Å følge oppskriften krever verken mot eller kritisk sans, og det skaper aldri reell endring. Skal vi si oss fornøyde med et system som åpenbart ikke fungerer? Vi sier nei!
Vi må forlate posisjonen som nøytral (pliktoppfyllende) arkitekt og bli bevisst på posisjonene, vanene og automatismene vi gjenskaper gjennom arkitektur. Å videreføre eksisterende strukturer, sosialt, romlig, normativt og ideologisk er også et aktivt valg, selv når det fremstår som nøytralt.
En arkitekt kan dermed ikke være nøytral, og for å forstå dette må arkitekter ha evnen til å kunne tenke kritisk. Vi mener dette er noe av det mest grunnleggende ved arkitektfaget. Hvordan skal vi kunne formgi en verden uten å tenke kritisk om den?
For å bryte med systemet må man først skape en bevissthet om at det finnes. Uten kritisk tenkning risikerer man å reprodusere de samme systemene som arkitekturen springer ut fra.
Hvis det å tenke kritisk er «å være den selvhøytidelige arkitekten uten bakkekontakt», vil vi heller ha avstand nok til å se hva vi tegner, enn bakkekontakt nok til å aldri stille spørsmål.
Meninger / Debatt
Av Gaute Brochmann, redaktør
Meninger / Debatt
Av Barbro Grude Eikseth
Meninger / Debatt
Av Ketil Moe
Meninger / Debatt
Av Karl Fredrik Honningsvåg
Meninger / Debatt
Av Joana Sá Lima
Meninger / Debatt
Av Nora Ulrikke Andersen