Galleri Oslo som nytt omdreiningspunkt i sentrum?

Er det nødvendig å rive hele Galleri Oslo for å skape merverdi og en levende bydel, spør arkitektene Umay Layla og Peder Ravneng.

Av Peder Ravneng og Umay Layla

Er det nødvendig å rive hele Galleri Oslo for å skape merverdi og en levende bydel, spør arkitektene Umay Layla og Peder Ravneng.

Av Peder Ravneng og Umay Layla

Det var A-Lab og forslaget Soulside som vant parallelloppdraget om nye Galleri Oslo i 2019. La bygningene stå, mener innleggsforfatterne.

Foto: A-lab (illustrasjon)

Hva tenker du når vi nevner Galleri Oslo? 400 meter. En gjentakende debatt. Å jobbe med eksisterende bygg og transformasjon er et viktig tema i dagens arkitekturdebatt. Samtidig er det planlagt å rive Galleri Oslo. Spørsmålet vi stiller er: Er det nødvendig å rive hele Galleri Oslo for å skape merverdi og en levende bydel?

Fortetting er fremtiden. Det skjer enten vi vil eller ikke, men på hvilke premisser? Vi som arkitekter må fortsette å spørre oss selv om hvilken rolle vi vil ta i å forme fremtidens byer. Hvordan kan vi utvikle Oslo by ved å skape attraktive og unike prosjekter i ulike skalaer som kan være med å videreføre byens identitet? Er rivning løsningen?

Galleri Oslo kan ikke utelates når man snakker om byutvikling i Oslo sentrum. Kjent som en infrastrukturell barriere mellom Fjordbyen og Grønland. Det er også et velfungerende kontorkompleks og en bussterminal som fungerer godt. På nettsiden til Galleri Oslo Utvikling skrives det at eksisterende bygninger har en betydelig verdi som må reflekteres i den nye reguleringsplanens rammer. Likevel virker det som at vekten faller mot å rive bygget.

Fra Oslo Areal inviterte til et parallelloppdrag i 2019 til i dag, er det skjedd mye i Oslo. I 2021 ble Oslo Areal kjøpt opp av Entra, og Galleri Oslo fikk ny eier. Planene om hva Galleri Oslo skal bli har vært kjent lenge, men det er først nå, i 2022, at planprogrammet skal vedtas. I tillegg har kommunen presentert forslag om et bilfritt Grønland. Kan man se dette som en gyllen mulighet til å diskutere galleriet på nytt, i lys av de nye eiernes interesse av gjenbruk og bærekraft? Spesielt synlig i KA13 og Rebel på Tullinløkka av Mad arkitekter.

I et bærekraftperspektiv mener vi det er uforsvarlig å rive et så stort bygg. Det er klart at tomten trenger et løft for å bli et attraktivt sted å være. Samtidig er ikke svaret å bygge en ny versjon av Oslobukta. Her trengs det en tydeligere kobling med identiteten og lokalbefolkningen på Grønland. Galleri Oslo og området rundt er så sentralt lokalisert at det bør huse større, offentlige program som kan tiltrekke både beboere og besøkende til Oslo. Vi mener at man må jobbe mer med flere ulike program enn generelle kontorer og boliger for å skape en levende bydel. Lokalbefolkningen må bli mer inkludert i utviklingen, og det må designes uformelle møteplasser.

Foto av Umay Layla og Peder Ravneng — Umay Layla(t.v) og Peder Ravneng.
Foto: Kima Arkitekter/Umay Layla

Vi vil åpne en diskusjon om hvordan vi kan ta vare på den eksisterende strukturen, og hvor- dan bygget kan jobbe som et filter istedenfor en barriere mellom Grønland og Fjordbyen. Et sentralt poeng er å føle at folket har et eierskap til byutviklingen og bygget.

Vi foreslår å jobbe med Norsk Teknisk Museum som et pilotprosjekt. Programmet til Teknisk Museum trekker til seg ulike typer publikum. Det er ikke bare et museum, men et sted der man kan leke, lære, forske og inspirere. Vi ser et stort potensial som finnes på bakkeplan i denne gaten når teknologi og kunnskap møter urbanitet, byrom og offentlighet. Dette programmet kan i tillegg knyttes til de nye kulturbyggene (Munch, Deichmanske, Operaen og Nasjonalmuseet) mot fjorden, men også mot Norges største infrastrukturelle knutepunkt, Oslo S.

Lokalene til Teknisk Museum på Kjelsås er for små. Det er ønsket en mer sentral plassering for å tiltrekke seg et større publikum, og å bli en arena for konferanse og debatt. I Oslo sentrum er det svært få ledige tomter som kan håndte- re et så stort program som et Teknisk Museum trenger. Ideen vår er derfor å ekspandere Teknisk Museum til Galleri Oslo, hvor det blir mer tilgjengelig for folk flest. I tillegg kobles museet tettere på Akerselva, som foruten sine miljømessige og romlige kvaliteter også har en historisk betydning for utvikling av industri og teknologi i Oslo. Museets 32.000 kvm kan dermed bli en generator og et omdreiningspunkt for utvikling av ny tek-relatert næring i området.

I september 2019 ble vi invitert til å presentere vårt prosjekt på Arkitekturdagen med temaet «Degrowth». Temaet var hvordan arkitekter kan planlegge og forvalte samtidens arkitektur. Vi la frem våre ideer og tanker om gjenbruk av Galleri Oslo, åpning av Akerselva og hva fremtidens sentrum er. Prosjektet vårt er ett av svarene på denne store oppgaven. Vi mener at programmet vil hjelpe til med å skape et mer levende integrert og lærerikt sosialt miljø rundt Grønland og den nye bydelen i Bjørvika. Samtidig bevarer dette prosjektet identiteten til Galleri Oslo som et knutepunkt.

All honnør til vinneren av parallelloppdraget som jobbet innenfor satte rammer. Vi mener derimot at en bevaring og transformasjon av Galleri Oslos struktur har muligheter til å styrke Grønlands identitet bedre enn hva generisk kontor og boligutbygging ville gjort. Målet vårt er å åpne opp for en bredere diskusjon for hva Galleri Oslo, bidra med i fremtidens Grønland og Vaterlandsparken.