Meninger / Debatt
Hva er egentlig høyhusstrategien?
Av Bruse Rognlien og Hanne Sophie Solhaug
Det er viktig å huske på at kampen for likestilling kommer i mange ulike former, også i form av hvordan vi velger å bygge byen vår, skriver student Nora Ulrikke Andersen.
Det er viktig å huske på at kampen for likestilling kommer i mange ulike former, også i form av hvordan vi velger å bygge byen vår, skriver student Nora Ulrikke Andersen.
Jane Jacobs skrev på 1960-tallet at «byen må planlegges for og av alle». Jacobs var frustrert over hvor ekskluderende byplanleggingen var. I dag kan du som innbygger i Oslo si din mening om hvordan byen burde utvikles. Byens innbyggere har en rett til å medvirke.
Kvinnekampen har kommet en lang vei siden 60-tallet, og flere stemmer blir i dag hørt. Men selv om alle har en rett til å medvirke, betyr det at alle blir inkludert? Fra et feministisk perspektiv vil jeg hevde at vi fortsatt har en vei å gå for å skape et likestilt offentlig byrom. Det kan se ut som feministisk tilnærming ofte blir ignorert i byplanlegging og arkitektur.
Det finnes flere studier som har forsket på likestilling i byrommet. Organisering av samfunnet avspeiles i byens organisering – mannlige normer har styrt planleggingen tradisjonelt sett (Hansson & Straume, 2022). Dette fører til at byrommet blir tilrettelagt basert på kjønn hvor mannlige behov ofte blir satt foran kvinnelige.
Det kan virke som byens offentlige rom ikke appellerer til jenter i like stor grad som det gjør for gutter. Ved uorganiserte aktiviteter utendørs ser jeg oftere gutter som samles for ballspill og skating.
Det kan være krevende å omgjøre ideologi til noe som er fysisk i byplanleggingen. Man kan likevel diskutere ulike tiltak man kan gjøre slik at alle føler seg trygge og inkludert i byens gater, som for eksempel ved å ha opplyste gater, men også hvordan vi kan få flere jenter til å utnytte seg av det offentlige byrommet på dagtid.
Ved sistnevnte er det viktig å tenke utenfor boksen. Jeg vil si at skateparken ved Lakkegata skole i Oslo er et godt eksempel på å omgjøre feministisk idelogi til noe fysisk. Skateparken er laget for alle, og er et paradis for skatejenter. Her ser man like mange gutter som jenter som benytter seg av parken. Skateparken er laget på en slik måte at den er brukervennlig for både nybegynnere og profesjonelle.
Grlshred, som er en stor gjeng med jenter som lever for ulike brettsporter, har hatt ulike skatearrangementer i skateparken ved Lakkegata skole. Her dukker det alltid opp mange brettglade jenter. Jeg er selv en kvinne og en del av Grlshred, og jeg kan selv si at det er fint å bli inkludert.
Meninger / Debatt
Av Bruse Rognlien og Hanne Sophie Solhaug
Meninger / Debatt
Av Erling Okkenhaug
Meninger / Debatt
Av Kai Reaver
Meninger / Debatt
Av Christian Sømme
Meninger / Debatt
Av Mia Foss og Tuva Rolfsen
Meninger / Debatt
Av Johanne Borthne