Vi trenger fruktbare diskusjoner om arbeidsplass

Først må vi rydde opp i ordbruk og definisjoner. Epler må ikke forveksles med pærer. Vi har løsninger med bare cellekontor, noen cellekontor og ingen cellekontor. Vi har åpne landskap med og uten støtterom, eller en varierende grad der mellom. Begge disse kan være med fast plass eller delt plass.

Aktivitetsbasert arbeidsplass er når løsningen tilbyr en variasjon av arbeidssteder og utforminger som er tilrettelagt kontorets arbeidsform. Aktivitetsbasert har som oftest delte plasser både fordi det ville vært ekstremt ressurskrevende å ha flere typer arbeidsplasser for alle ansatte, men også fordi det får i gang bevegelsene man ønsker.

Med deling av plasser (fullergonomiske arbeidsplasser) må vi snakke om dekningsgrad – hvor mange ansatte deler på de tilgjengelige plassene. Og hvor mange andre steder er det å jobbe ved? Hva er de romlige behovene og dekkes de?

Det bringer meg videre til bestillingen, briefen, det som ligger bak løsningen. Hvilke retningslinjer ligger til grunn og tar de høyde for arbeidsform og art? Hvilke føringer gir bygget og stedet? I arbeidsplasskonsept har man gjerne både prinsipper på utforming og prinsipper for bruk. Dekker de behovene til de ansatte? Og følges de? Eksisterer de i det hele tatt?

Det refereres mye til forskning og forskning er bra. Det som ikke skrives noe om, verken i media eller i forskningen, er kvaliteten på kontorløsningen. I Norge har vi en arbeidsmiljølov som sikrer oss mange rettigheter som ikke er en selvfølge i andre land. Andre land som denne forskningen kanskje har sine vurderinger ut fra. Derfor kan forskning basert på kontorlandskap i andre land være lite overførbar til Norge.

Dersom forskningen er gjort på norske arbeidsplasser, sier den fremdeles ikke noe om kvalitetene på løsningen. Her kan det være store forskjeller, derfor trenger disse å komme frem. Det er for eksempel forskjell på å sitte i et godt isolert cellekontor og et cellekontor hvor man høre naboen godt. Det er stor forskjell på et landskap med ingen støtterom og et landskap som har rikelig.

Det er også kvaliteter knyttet til ringer i vann, lys, luft og lydforhold, trafikkmønster, variasjon, fleksibilitet og tilrettelegging for spesialbehov. Listen av kvaliteter og romlige forhold som påvirker opplevelsen av løsningen er lang. Derfor er det også viktig å få vite noe om disse kvalitetene når man diskuterer konsekvensene av løsningen. Hvis vi som fagmiljø skal klare å bygge videre på løsninger basert på forskning, må kjennskap til kvalitetene være fundamentalt.

Det som også mangler, i både debatt og forskning, er informasjon om prosessene knyttet til arbeidsplassutformingen, forberedelsene på bruk, innflytting og prosessene knyttet til implementeringen når løsningen er tatt i bruk.

Det er mange måter å drive endringsprosesser på knyttet til arbeidsplass. Min tidligere kollega Mari Skogland skrev sin doktorgradsavhandling om hvor viktig nettopp disse prosessene var for opplevelsen av løsningen. Det er naturlig nok forskjell på om du har tatt del i prosessen eller om dette er noe som tres nedover deg.

Om du har eierskap til løsningen, hatt påvirkningskraft, hvordan det er pratet om blant kollegaer og hvordan ting etterleves. Dersom løsningen er fin, men prosessen er dårlig, kan sluttproduktet oppleves deretter.

Form må følge funksjon, også på arbeidsplassen. Flotte lokaler hjelper lite hvis de ikke fungerer i praksis. Det koster ikke mer å lage godt funksjonelle kontorløsninger, men det krever god innsikt. Verden er i stor utvikling og det er arbeidsplassen og. Derfor etterlyser vi en debattform som kan bære frukter, både for oss som arbeider med arbeidsplassutvikling og for brukerne av de ulike løsningene.

Hvis vi skal komme oss videre, lære fra forskningen og debattene og skape gode arbeidsplasser, må vi vite hva som ligger til grunn. Vi må skille epler fra pærer, frisk frukt fra råtten og vi må vite dersom du fikk fersken når du ba om appelsiner.