De standhaftige Tinn-soldatene

Det norske industrieventyrets vugge

«Den rykende fossen». Det er det Rjukan betyr. Og det er med fossen alt begynte, da den er livsnerven som gjorde dette til selve arnestedet for Hydro. Hit var det Sam Eyde og Kristian Birkeland kom ved inngangen til 1900-tallet for å temme fossen og starte det norske industrieventyret.

Midt i forrige århundre kom et mer dystert kapittel av historien, med Vemork kraftstasjon, nazistenes fremstilling av tungtvann og sabotasjeaksjonen under krigen.

Før Rjukan ble tatt inn i vår tid med plass på selveste UNESCOs verdensarvliste.

Med andre ord har bare få steder i Norge har en rikere og mer dramatisk arv enn den lille byen i det trange dalføret i hjertet av Telemark.

Levende industristed

Men alt dette er jo ikke alene nok til å sørge for at Rjukan også er fremtidens industriby. Der den ligger i skyggen av Gaustadblikk og er uten sol fem måneder i året. Arbeidsplasser har de klart å etablere her, det har kommet mange av dem de siste årene. Utfordringen er arbeiderne. Og det er den konkrete bakgrunnen for satsningen.

For i Tinn kommune vil de fortsette med verdiskapning som ikke handler om å transformere gamle anlegg til opplevelsesturisme eller legge til rette for hjemme-kontorister med kort vei til Gaustadtoppen. De vil forvalte identiteten som et levende industristed. Noe som også betyr at arbeidstagere innen helse, skole, offentlig sektor og andre næringer også må rekrutteres til Tinn.

Så hvordan gripe an denne utfordringen? Svaret ble prosjektet Rjukan 5.0. Og med på laget har de altså lokket en av Norges mest profilerte byutviklingseksperter.

Sentrumsutvikling som hestekur

Så hva er Rjukan 5.0 og hvor kom initiativet fra?

– Det er et kommunalt utviklingsarbeid med ett mål: flere fastboende i Tinn.

Det svarer Anita Røed, prosjektlederen i Rjukan 5.0, et program som ble vedtatt i Tinn kommunestyre etter forslag fra kommunedirektør Terje Kili i 2024, etter samarbeid mellom næringsliv og lokale aktører som så behovet for å jobbe mer samlet og mer strategisk med stedsutvikling.

Røed selv kom inn i prosjektet senere, da hun startet som prosjektleder første mars i 2025, og rett og slett flyttet fra Oslo og inn på hytten sin på Gaustablikk. Dermed ble hun en del av den utviklingen hun nå selv skal arbeide for.

– Bakgrunnen er ganske enkel. Næringsaktørene trenger flere ansatte og kommunen trenger flere innbyggere. Vi ser at mange kommuner nå står i samme situasjon: det er ikke nok å skape arbeidsplasser hvis folk ikke ønsker å flytte hit og bli boende over tid, forklarer Røed, som presiserer at det har vært utarbeidet mange planer i kommunen gjennom mange år. I Rjukan 5.0 prosjektet har man fokusert på realisering.

– Derfor jobber vi med det som påvirker hverdagslivet rundt jobbene: boliger, sentrum, møteplasser og tilhørighet.

– Hvorfor valgte dere å bringe akkurat Erling Dokk Holm inn i prosjektet?

– Fordi vi ønsker å forstå Rjukan som by, ikke bare enkeltprosjekter, samt at det ble avgjørende å enes om en objektiv faglig vurdering av de utfordringene Rjukan og Tinn står ovenfor, sier Røed.

– For oss handler dette ikke først og fremst om estetikk. Det handler om hvordan et sted faktisk fungerer for folk som skal bo her hele året.

Så nøyaktig hvordan man skal oppnå dette? Vi tok spørsmålet til Dokk Holm selv:

– Arbeidet vil bestå av å levere kompakte analyser, forslag til strategier og konkrete tiltak. Jeg valgte å bringe inn prosjektet til NMBU, fordi vi der har bred kompetanse på steds- og byutvikling, og et godt samarbeid også med AHO. Slik blir det også et forskningsprosjekt, sier han.

Målet er å generere kunnskap om hvordan unike tidligere ensidige industristeder kan overleve og utvikle seg. Arbeidet beskriver han som strukturelt, med hovedvekt på by- og boligutvikling. Rollen er å sette retning, avklare rekkefølge og samle aktører, slik at utviklingen skjer mer koordinert og faktisk blir gjennomført.

– Skal det bringes arkitekter inn i denne jobben?

– Ja, Tinn kommune utlyste to parallelloppdrag som del av Rjukan 5.0. Ett som studerer muligheten for en transformasjon av et stort kvartal. Ett annet parallelloppdrag skal se på hva som er mulig å få til av bedre intern mobilitet i Rjukan. Innen utgangen av august i år vil vi kunne levere mulighetsstudiene til kommunens administrasjon – og ikke minst innbyggerne.

En egen identitet

Røed følger opp med å peke på at steget fra analyse til mulighetsstudier med konkrete skisser vil gi et godt beslutningsgrunnlag for politikere og potensielle investorer når disse ferdigstilles rett over sommeren.

– Det handler blant annet om boliger i sentrum, møteplasser, mobilitet og hvordan sentrum kan fungere mer samlet som hverdagsby, sier hun, og understreker at trinnvise, investerbare steg blir helt essensielt.

– Parallelt jobber vi med samarbeid mellom kommune, eiendomsaktører, næringsliv og andre lokale aktører.

– Finnes det referanser i inn- og utland som dere har sett til i arbeidet?

– Ja, vi har samsnakket med flere norske mindre steder som jobber aktivt med sentrum- og boligutvikling – i tillegg til erfaringen Dokk Holm har fra andre sammenlignbare steder, sier Røed, som understreker at dette ikke handler om sentrum kontra bygdene, men om at hele kommunen er avhengig av å ha et levende bysentrum med tjenester, møteplasser og hverdagsliv.

– Det fine med Tinn er at folk kan bo i bygdene, på fjellet eller i byen – samtidig som vi enes om én felles by – Rjukan, sier hun.

Samtidig mener hun det er viktig å huske at Rjukan er spesielt. Byen har en sterk identitet og historie som fortsatt preger stedet.

– Derfor har mye av arbeidet handlet mindre om å kopiere andre, og mer om å forstå hva som faktisk er stedets egne kvaliteter – og hvordan de kan videreutvikles på en god måte.

Kampen om den gode boligen

Og denne gode måten er det Erling Dokk Holm skal bidra med. Og når han skal gå dypere inn i metodikken, peker han på et sammensatt bilde som inneholder ikke mindre enn fem komponenter:

Demografi, kamp om arbeidskraft, sosiale nettverk, sentrumskvaliteter og boligtilbudet.

Han er også tydelig på at den demografiske profilen tilsier at fremtidens utgifter til eldreomsorg og helsetjenester generelt vil øke sterkt, og at sårbarheten blir ekstra stor i de tradisjonelle industrikommunene.

– Igjen koker det ned til mangel på arbeidskraft. Vi ser også at mange av de som ikke flytter til disse kommunene, begrunner det med frykt for å ikke finne seg til rette rent sosialt. Så er det kvalitetene i sentrum, som ikke bare skal levere de obligatoriske tjenestene som lege, dagligvare og en klesbutikk. Sentrum skal også skilte med sosiale møteplasser og hyggelige opplevelser, og sentrum skal se ut som et sentrum. Du skal ikke ha en småby der handel, servering og helsetjenester er spredt. Da er det bare by i navnet, ikke i gavnet, sier Dokk Holm.

Og selvsagt, forklarer han, er bolig er en akilleshæl. Det er for få praktiske, hyggelig og pene sentrumsboliger i distriktene. Det er derimot flust med gamle, store boliger liggende usentralt til. Det å kunne leie fine, enkle boliger i sentrum, før de eventuelt vil kjøpe, er noe mulige tilflyttere ønsker seg.

Åtte konkrete tiltak

– For hva er det konkrete resultatet av satsningen slik dere ser det for dere nå?

– Målet er ikke ett enkelt bygg eller ett prosjekt, sier Anita Røed.

– Vi ønsker at Rjukan skal fungere bedre som hverdagsby – et sted der folk kan bo, jobbe, møtes og leve gode liv over tid.

– Jo, det er forståelig. Men hvordan!?

– Rjukan er unik i kraft av sin historie som Norges mest gjennomførte Company Town. I løpet av ti år ble det bygget storslagne fabrikker og kraftstasjoner, det ble oppført skoler, kulturbygg og boliger til 10 000 mennesker. Alt sammen tegnet av noen av Norges beste arkitekter. Siden 1930 er det bygget svært lite, så karakteren til Rjukan er intakt og byen har også verdensarvstatus, begynner Dokk Holm.

– Denne statusen blir av mange sett på som et problem, noe den etter mitt skjønn ikke er. Den er en ressurs, men det krever at man som samfunn blir mer opplyst og mer belønnet for å ta vare på de unike kulturminnene.

Han viser til Rjukans unike byplangrep, en urban tradisjon og kultur, og at byenes materielle grunnlag er det samme som da den ble grunnlagt, ved at kraftressursene er like relevante og viktige som i 1907.

– Kraftressursene er i dag grunnlaget for at verdens største landbaserte ørretoppdrettsanlegg ligger her. Dette er teknologisk avantgarde, og et anlegg helt uten utslippsproblematikk. Om 20 år ligger kanskje det meste av Norges oppdrettsnæring på land.

– Men hva skal dere gjøre med denne herligheten, da?

– Jeg ser for meg at disse utfordringen kan møtes med ytterst konkrete tiltak, slår Dokk Holm fast.

– Vi har gjennomført et sett med korte analyser. 

Oppskriften klar

Dermed er oppskriften klar. Nå må den bare gjennomføres. Før den virkelige testen vil komme: Vil du som leser dette og alle andre potensielle arbeidstagere ta agnet og pakke det du har av familie og jordisk gods i flyttebilen og legge livet ditt til indre Telemark?

For det er det faktiske møtet mellom selve stedet og dine og mine behov og private preferanser alt dette koker ned til å handle om.