Verft vs. vinbar: Er det på tide å utvikle Stavangers beste industritomt?

Fra dampskip til olje og gass

Et "byteater" i fjorden

Henrik Lundberg, byarkitekt i Stavanger, har jobbet med området før han ble byarkitekt. Han er mest opptatt av at området først og fremst kan bli brukt til nye næringer.

– Vi leter fortsatt etter hva vi skal leve av etter oljen, men har ikke funnet det. Selve verftet har eksistert i nærmere 150 år gjennom evig omstilling. Fra de bygde trebåter til stål, til vår tids oljeinstallasjoner. De har forsøkt litt innen vindkraft og havbruk, uten at det har tatt av. Verftet er del av australske Worley Parsons, og er nok prisgitt fortsatt aktivitet i oljenæringen. De trekker seg nok ut hvis det blir stille, sier Lundberg.

Næringen der bør hjelpes i omstillingen de står overfor, slik at virksomheten kan fortsette, mener byarkitekten.

– Det er jo kjempeflott å ha en slik synlig tilstedeværelse i byens sentrum. Det viser hva vi lever av der ute i Nordsjøen. Spesielt tydelig ble dette den gangen de jobbet med å koble sammen store betongunderstell med høyteknologiske boreplattformer. Det var nærmest som et «byteater» ute i fjorden, sier Lundeberg.

Vil bevare verftet

Jonas Thor har sammen med Lundhagem bistått Rosenbergområdets eiere, Buøy Invest, med strategisk utvikling av området - herunder et forslag utarbeidet i forbindelse med Equinors utlysning om mulig lokalisering av nytt hovedkontor.

– Vårt forslag var ganske radikalt. Men tanken var at Rosenberg allerede var et industrielt nav i byen og at symboleffekten av å flytte Equinor, Norges største bedrift, til midt i havnebassenget var høy. Equinor skulle være navet, mens man bygget en helt ny, moderne by, med arbeidsplasser og boliger, rundt.

Paradokset for arkitekten er at Stavanger og nabokommunene Randaberg, Sola og Sandnes er ekstremt preget av fenomenet «byspredning» og har blant annet tatt i bruk mye jordbruksjord til boligfelt.

– Vi bygger en kjempedyr bussvei mot Sandnes og en sykkelvei til Forus, som bare underbygger mer byspredning.

Til tross for aktivitet ved verftet, er store deler av området på totalt nærmere 550 mål ikke benyttet. Steinmasser fra verdens lengste undersjøiske tunnel, Ryfylketunnelen, er også tilført. Dette gjør potensialet for byutvikling stort, mener Thor.

– Med utfyllingen fra tunnelen har Rosenberg mer enn nok plass. Dette handler derfor ikke om å legge ned Rosenberg verft i nåværende form, ingen ønsker det, men å få til en hybrid med andre næringer og boliger.

På lignende steder i Stavanger har industrien blitt lagt ned og alle spor etter produksjon fjernes, påpeker Thor.

– De fleste av de gamle, flotte hermetikkfabrikkene i Stavanger er revet og erstattet med fullstendig generiske boligkvartaler. Vi er stolte av trehusbyen og middelalderbyen, mens det beltet fra industriepoken er mer eller mindre borte.

Stavangers Kowloon, Hong Kong

Derfor er det interessant å se til Rosenberg, mener Thor, hvor mye allerede er revet, men hvor industrien fortsatt er livskraftig og til stede.

Likevel er det lite diskusjon om området. Tidligere forsøk på byutvikling stoppet blant annet etter motstand blant de ansatte på verftet.

Men nærheten til sentrum bør gjøre at området i alle fall i første omgang bør diskuteres, mener Thor. Han trekker frem den nye undersjøiske tunnelen mot sentrum og Ryfylke, en av byens beste bussforbindelser og muligheten for fremtidig elektrisk fergedrift.

– Byøyene og Rosenberg i nord bør inn i diskusjonen om fremtidens Stavanger sentrum, mens våre byplanleggere kun tenker på sentrumsutvidelse mot sør, øst og vest. Greit nok ligger det en fjord imellom, men avstanden fra Domkirken, sentrums midtpunkt, er mindre til Rosenberg enn til Paradis, som nå skal utvikles sør for byen.

Han er frustrert over at ingen vil ta i diskusjonen rundt Rosenberg og fremtiden. Han beskriver deler av området som ikke er i bruk, som en «offshore-kirkegård», mens flere kontorbygg bare står tomme.

– Rosenberg er noe som bør skje. Det er helt unikt å bygge en by rundt et havnebasseng. Det er vårt Kowloon, Hong Kong. Da er det merkelig at det blir skutt ned og gjemt bak en tåkesky av argumentasjon om industri og arbeidsplasser, men diskusjonen er like død. Det er en altfor god mulighet til å ikke diskutere.

- Industrien vil fortrenges

Hva tenker byarkitekten om fremtidens muligheter for by på Rosenbergtomten? Lundberg refererer til tidligere runder hvor både verftet og politikere stoppet byutvikling fordi man ikke ønsket kombinasjon av industri og boliger.

– Man tenker at da vil industrien etter hvert fortrenges. Samtidig er det krevende å få til annen næring i området. Et område i nord, mot Hundvåg sentrum, er foreslått med lokalsenterfunksjoner og boliger, men dette ble også avvist fordi man fryktet konflikt med verftet. Nå står store deler av området uten bruk, sier Lundberg.

– Hva tenker du som byarkitekt om behovet for å snakke om hvordan dette området kan brukes i fremtiden?

– Det er et sjønært næringsareal i en by som har levd av sjøen i generasjoner – fra sild og seilskuter til olje og gass. Fremtiden er kanskje også koblet til sjøen. Det kan være fiskeoppdrett eller plantebasert havbruk. Det er næring som sannsynligvis vil vokse betydelig.

– Men hva med byutvikling?

– Man kan godt se for seg byutvikling og bolig i deler av området, men man må også satse på sjørettet næring og prioritere denne. Da må det tilføres kompetanse som kan komplettere den til verftet og områdets eiere.

– Thor påpeker hvor nærme dette området er sentrum og at det kan løse mye av problemet Stavanger har med byspredning. Bør ikke da kombinasjonen bolig og ny næring løftes som et fremtidsalternativ for Rosenberg?

– Jeg er enig i at området er en ressurs for byen, og at det er stort nok til å romme både industri og byutvikling med kontorer og boliger. Det siste er enklere å få til enn det første, derfor trengs det en spesiell satsing for å lykkes.

Ingeniører, oppstart og bolig

Hvis Jonas Thor får det som han vil, kan altså Stavanger få en slags hybrid som kombinerer den byutviklingen vi er vant med fra de siste tiårene med fortsatt aktivitet ved verftet. Hans visjon er en klynge med boliger og arbeidsplasser, som også vil legge til rette for nye næringer.

– Vi vil lage en moderne by. Bygging av store fartøyer er flyttet til Asia for lenge siden, men ingeniørdelen av Stavanger er interessant, og kontor- og laboratoriumbasert. Jeg ser for meg at eksisterende industri, oppstartsbedrifter og boliger fint kan kombineres på dette området.

Tirsdag 9. juni inviterer vi til debatt og slippfest i Stavanger, der nettopp utviklingen av Rosenberg skal diskuteres. «Bykamp! Verft vs. vinbar. Er det på tide å utvikle byens beste industritomt?» er overskriften. Arrangementet er et samarbeid mellom KåKå, Stavanger arkitektforening og Arkitektur. Meld deg på her.