Flere søkemuligheter

Sverdrups gate 22

  Sist oppdatert 03.11.2011

Miljøriktig utbedring av bygård med omfattende evaluering

Korte fakta

  • Prosjektperiode: 1995
  • Arealforbruk: 26 m2/person

Sverdrupsgt. 22 er en tidstypisk bygård på Sofienberg i Oslo som ble bygget i 1895, med fem etasjer, samt kjeller og loft. Bruttoarealet er 377 kvm per etasje. Opprinnelig bestod første etasje av næringslokaler og andre til femte etasje inneholdt boliger. Antallet leiligheter i bygget ble redusert fra 24 til 16.
Eiendommen skulle, i tillegg til de økologiske tiltakene, utbedres i henhold til Oslo kommunes minstestandard, som omhandler bostandard og teknisk standard. Følgende tiltak skulle gjøres i Sverdrups gate 22:
Planløsningene skulle endres slik at ettromsleiligheter ble slått sammen til større.
I alle leilighetene skulle det installeres bad og WC, og det skulle etableres ny    varmtvannsforsyning. 
Kjøkken skulle innredes slik at det ble plass til hvitevarer.
Det skulle etableres separat ventilasjon fra alle leiligheter, med avtrekk fra bad og kjøkken. 
Eksisterende el-forsyning skulle suppleres for å kunne møte økte krav til teknisk utstyr, og det skulle installeres nytt fordelingsnett i leilighetene.
Alle leilighetsskiller skulle ha brannklasse B60.
Vinduene skulle tilfredsstille nye krav til varmeisolasjon.
Leilighetene skulle lydisoleres.
Gårdsrommet skulle opparbeides og tilknyttes kvartalets

Evaluering

Det er utarbeidet en evalueringsrapport (se vedlegg) for prosjetket som beskriver prosjektets resultater og erfaringer Det er også gjennomført en spørreundersøkelser blant beboerne. Pilotprosjektet anses som vellykket, men har vært arbeidskrevende. Prosjektet har bidratt til at punkter i det som ble regnet som et byøkologisk forsøksprogram i 1995, i dag er vanlig praksis. Dette gjelder blant annet kildersortering på byggeplass og aktivt bruk av regnvann i gårdsrom. Også tiltak som ikke har vært så vellykket, som solfangeranlegget og oppsamling av vann i gårdsrommet har gitt verdifull erfaring, blant annet om viktigheten av profesjonell oppfølging. Prosjektet har medført mye oppmerksomhet og beboerne har oppfattet det som positivt å bo i et pilotprosjekt.

sverdrups - energi

For utnyttelse av solvarme ble takflaten orientert mot sydøst vurdert som den mest aktuelle. Denne har en helningsvinkel på ca 32 grader, med bruttoarealet på 168 kvm. Det er ingen bygninger eller vegetasjon som hindrer solinnstråling. Solvarmesystemet består av 3 hovedkomponenter; energitak, fordelingsnett og varmelagringstank. Lagringstanken som inneholder 3.500 liter vann er plassert i et varmeisolert teknisk rom på loftet, i tilknytning til varmtvannsberederne. Energitaket er 64 kvm netto. I tilknytning til vannbasert solvarmesystem er det montert vannbasert gulvvarme i alle baderom.

Det er montert sentralstyrte termostater for elektriske panelovner i alle rom i hver leilighet. Merkostnaden på kr 4.570 per termostat forventes innspart i løpet av få år dersom mulighetene for temperaturstyring utnyttes godt. Det er også montert fotoceller med bevegelsessensorer på fellesbelysning i trapperom. Det er montert vann- og energisparende dusjarmaturer på alle bad.

sverdrups - innemiljø

På gulv som måtte ha belegg ble det valgt linoleum og parkett, mens det ble montert fliser på badegulv. Totalt ble 450 kvm av det eksisterende furugulvet gulv slipt og oljet. De fleste innvendige vegger ble gipskledd og malt. Det ble foretatt fortløpende rydding og renhold på byggeplassen, noe som gav gode arbeidsforhold, bedre fremdrift og minimalt sykefravær på byggeplassen. Det er montert opplegg for sentralstøvsuger til alle leiligheter, med plass for aggregat i kjellerbod. Anlegget er foreløpig ikke komplett. Det er valgt mekanisk avtrekk i bygget. Kontrollenheten er plassert i kjøkkenventilator, og avtrekksmengden kan styres av den enkelte beboer. Merkostnaden i forhold til naturlig avtrekk utgjorde totalt kr 34.160.

sverdrups - avfall

Alle overflater, bygningsdeler, materialer etc. ble vurdert gjenbrukt før nye komponenter ble foreslått. De fleste himlinger i leilighetene ble reparert, sparklet og malt. Noen gamle vegger ble malt som de var, resten ble gipset og malt. Sliping og oljebehandling av gulv reduserte behovet for nye materialer og dermed også byggavfallet. Der det var mulig ble fotlister beholdt og supplert fra riving andre steder i bygget. Alle gamle trapper ble i hovedsak beholdt som de var, men malt med brannhemmende maling. Flislagt repos ble supplert med nye fliser.
Bygningsavfallet ble nøye kategorisert og mengdeberegnet med tanke på kildesortering. Også muligheter for for å inngå skriftlige avtaler om at leverandørene skulle ta kapp og emballasje i retur for ombruk eller gjenvinning ble vurdert, sammen med eventuelle merkostnader. For gips og mineralull ble det inngått avtaler om dette.
Alt ubehandlet trepanel fra loftsbodene ble demontert og lagret på loft. Totalt 112 av 199 kvm panel ble ombrukt i bygningen som brystpanel i leiligheter eller som utvendig kledning. Støpejernsrekkverk fra balkonger mot gate ble rengjort, reparert og gjenbrukt. Det ble av sikkerhetsmessige grunner montert nye balkonggulv og etablert ny innfesting til vegg. Rivingstegl fra brannmurer og hulltakninger ble brukt til gjenmuring av åpninger, totalt 51 kvm. Gamle vinduer som ikke kunne benyttes, ble transportet vekk. Leilighetsvinduene mot gårdsrommet, som var av forholdsvis ny dato, ble ombrukt. Trapperomsvinduene ble skiftet, dels p.g.a dårlig kvalitet, dels p.g.a brannkrav. Tekniske installasjoner og andre materialer ble kontrollert og vurdet ombrukt underveis.
Det er satt igang et komposteringsforsøk i gårdsrommet. Borettslaget har forpliktet seg til å drive komposteringsforsøket i minimum 5 år.

sverdrups - vann

Det ble installert en vannmåler som registrerer det totale vannforbruket i gården. Det gir mulighet for avregning av vannavgifter etter reellt forbruk. Det er montert sparedusj i alle leiligheter og nye toaletter som kun bruker fire liter pr.spyling. Som et forsøk forsynes fire toaletter med regnvann fra taket. Deler av det øvrige nedløpssystemet er koblet til små åpne basseng i bakgården. Foruten å være trivselsmessis tilskudd, skal bassengene lagre regnvann som kan benyttes til hagevanning, lek, mindre rengjøringsoppgaver utendørs.

sverdrups - grønne

Det er plantet vegetasjon for å opprettholdelse av fuktbalanse uten å belaste vann- og avløpsnettet, og som et positivt bidrag til mikroklima og biologisk mangfold. Det er plantet klatreplanter ved foten av hvert gitter som er intergrert i balkongkonstruksjonen. I tillegg er det levert to klatreplanter til hver balkong. Pergola for kompostbinger og søppelkasser er utført som en åpen konstruksjon som dekkes med slyngplanter. En del av et plantefelt er satt av til dyrking av ulike urter. Det er også plantet nyttevekster som jordbær, bærbusker og morelltre. Gårdsrommet er opparbeidet med oppstillingsarealer for sykler, sittegruppe og sandkasse. Dekker i oppholdsonen består av trematerialer. Beboerne har også tilgang til en felles takterrasse i tilknytning til fellesrommet på loftet.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 26 m2/person

ENERGI

Energiforbruk: I gjennomsnitt fra 1996-2002: 134 kwh/m2 pr. år
Energikilder: elektrisitet, solenergi

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 1 095,- kr/m2

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Sverdrupsgate 22, 0559 Oslo
Kommune: Oslo
Prosjektperiode: 1995
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

KILDER

Sverdrups gate 22- utbedring med økologiske siktemål, sluttrapport Arkitektkontoret GASA 1996
Evalueringsrapport Sverdrups gate 22- utbedring med økologiske siktemål, OBOS Nye Hjem Juni 2003