Flere søkemuligheter

Skole bygget i massivtre med energieffektive løsninger

  Sist oppdatert 14.01.2014

Nardo skole og barnehage er bygget med trematerialer både i bærekonstruksjoner, utvendig kledning og interiør. Fokus på energivennlige løsninger har vært en viktig utfordring.

Korte fakta

  • Arkitekt: Eggen Arkitekter AS
  • Prosjektperiode: 2006 - 2008
  • Arealforbruk: 6600 m2 (Totalt areal, skole og barnehage) fordelt på 72 barnehageplasser og 385 elever
  • Miljøambisjon: Lavenergibygg (NS3701)

Prosjektbeskrivelse

Nardo skole ligger i et industri- og boligområde på Nardo i Trondheim. Opprinnelig stod det et skolebygg fra 1969 / 97 her. Dette bygget valgte kommunen å rive da det verken var økonomisk i drift eller hensiktsmessig forhold til romløsninger. Nye Nardo skole er en del av kommunens satsning i prosjektet Nordiske trebyer / Trebyen Trondheim og er bygget som et gjennomført treprosjekt med massivtre i de store konstruksjonene, så vel som i kledning. Bygget ble oppført under en teltduk på nesten 4.000 kvadratmeter for å sikre tørr byggeprosess. Dette er det største bygget i Norden som er oppført med telt over tak.

Skolen er dimensjonert etter Trondheim kommunes skolenorm - Trondheimsnormen - med en trinnstørrelse på ca. 55 elever, totalt 385 elever. Anlegget inneholder også en barnehage med 72 barnehageplasser. Bygget skal være arbeidsplass for ca. 70 tilsatte.

Det er lagt vekt på at bygningens utforming skal invitere til sambruk og samarbeid mellom skole og barnehage.

Bygningen favner om uteområdet for å skape skjerming fra industrien og trafikken sør for barnehagen.

Prosess

I utgangspunktet var planen å renovere den gamle skolen fra 1969, men det viste seg å være vanskelig å tilpasse planløsningen for den gamle skolen etter dagens skolemodell. For energiløsningen var det også vanskelig å finne tilfredsstillende løsninger. En samlet vurdering basert på pris og de utfordringene renovering ville medføre gjorde at valget til slutt falt på å rive det gamle bygget og bygge et nytt skolebygg. Det ble gjennomført en livsløpsanalyse som viste at det ikke ville bli vesentlig dyrere å bygge nytt i forhold til å renovere den gamle skolen. I tillegg ville det nye skolebygget få en utnyttelse av tomten, og gi bedre adkomst. Blant annet ble adkomst for myke trafikanter og biler adskilt.

I løpet av planleggingsprosessen til nye Nardo skole ble ”Trebyen Trondheim” lansert som et konsept, og vedtatt i bystyret. Dette innebar at Trondheim kommune ønsket å bygge innovativt i tre ulike byggkategorier, hvor skole og barnehage var to av kategoriene.

Opprinnelig var det nye skolebygget prosjektert i betong med teglfasader. I høsten 2006 ble Trondheim kommune involvert i prosjektet, og arkitekten ble kontaktet for å høre om det var mulig å prosjektere i massivtre. Forkjemperne for at akkurat Nardo Skole skulle bli et pilotprosjekt var Trondheim Eiendom, Tresenteret, Trefokus og Treteknisk. Arkitekten gikk med på dette, og prosjektleder skulle forsøke å få med Nardo skole som et pilotprosjekt for Trebyen Trondheim. I tillegg hadde prosjektlederen et ønske om å bygge prosjektet som en lavenergiskole, noe arkitekten fant interessant. Prosjektutvikleren hos Trondheim Eiendom kom med et forslag om å bygge i massivtre, som ble lagt frem for bystyret i Trondheim.

Brukerne av det nye bygget var involvert i prosjektgruppen helt fra starten av prosjektet. Det var et mål at bygget skulle tilpasses brukernes behov, og brukerne fikk derfor medbestemmelsesrett.

Økonomi og finansiering

Totale kostnader på entreprisen ble 185 millioner kroner inkludert inventar. Kostnadsrammen som ble angitt i kontrakten var 155 millioner kroner, noe innebar en overskridelse på 30 millioner kroner. En evaluering i etterkant av prosjektet kom fram til at 10 millioner av overskridelsen var knyttet til bruk av massivtre. Av de 10 millionene var 6 millioner kroner knyttet til bruk av telt over byggeplassen. Ønsket om å bygge et lavenergibygg økte også kostnadene med 10 millioner kroner, og de siste 10 millionene i overskridelse ble knyttet til prisøkninger siden 2006.

Erfaringer med massivtrebyggeri

De involverte partene i prosjektet hadde lite kunnskap om bruk av massivtre ved starten av prosjektet, men lærte mye underveis. Totalentreprenørens erfaringer var at massivtre er et greit materiale å jobbe med, og de fikk god hjelp av leverandøren. Blant annet fikk de gode forklaringer på hvordan elementene skulle innfestes. Bruk av massivtre i etasjeskillerne førte til et problem knyttet til høydeforskjeller grunnet store spenn. For å få løsningen helt tett opp mot brannveggene ved taket ble det valgt en slags teleskopløsning med overlappende gipsplater.

Bruk av massivtre førte også til utfordringer knyttet til føringsveier for rør. Akustikk er også en stor utfordring ved bruk av massivtre, spesielt knyttet til flanketransmisjon og trinnlyd. Dette ble løst ved å bruke treullsementplater i taket og veggene.  I prosjekteringsfasen ble det også avdekket at det ville være et behov for nedkjøling av bygget på sommeren. Dette ble løst ved å installere grunnvarmepumpe som kjøler bygget på sommerstid og varmer bygget resten av året. Totalentreprenøren krevde bruk av værbeskyttelse for at de skulle ta oppdraget, og dette viste seg i etterkant å være viktig for hvordan det gikk med prosjektet. Det ga noe høyere kostnader under bygging, men må vurderes opp mot fordelene ved et tørrere bygg under byggeperioden.

Konstruksjoner og materialbruk

Sokkeletasjen er bygd på tradisjonell måte i betong med hulldekker. De to etasjene over er bygd som en konstruksjon med limtre i dragere og søyler, og massivtre som etasjeskillere og vegger. Gymsalen og garderobene oppe på skolegården er konstruert i bærende massivtre. Tilsammen 10000 m2 massivtre er brukt i bygget. Det er brukt massivtre i garderobene, gymsalen og i noen formidlingsrom. I tillegg er det brukt massivtre i takkonstruksjonen.

Massivtreet som er brukt består av inntil 5 lag krysslagte trebord som limes sammen under høyt trykk. Det har en tykkelse på inntil 181 mm og er levert i bredder på 1,2 meter og lengder inntil 12,0 meter. I dekkekonstruksjonene er massivtreet levert som T-profil med skrudd og limt limtrebjelke på undersiden.

Takkonstruksjonen har en U-verdi bedre enn 0,13 W/m2K. Dette er oppnådd med 250 mm mineralull i snitt og 147 mm massivtre. Nedenfra består takkonstruksjonen av 147 mm massivtre, diffusjonssperre med limte omleggsskjøter, 250 mm mineralull og til slutt tolags tekking. Det er brukt tolags vinduer med isolert karm fra Nordan.

Glasset er tolags Soldemp 6132 med superspacer og argonfylling. Dette skal gi en U-verdi bedre enn 12 W/m2K. Vinduene har 61 % lystransmisjon og en solfaktor på 32 %. Glassveggene er aluminiumsystem Alcoa AA100Q, natureloksert. Glassveggene har 3lags glass med 58 % lystransmisjon, solfaktor på 27 % og U-verdi på 10 W/m2K. I himlingene er det langt inn lydabsorbenter av treullsementplater.

I dekkene er det brukt trinnlydsdempende plater med linoleum eller parkett. I gymsalen og noen andre steder er det valgt parkett på gulv. Resten av skolen har, med få unntak, linoleum på gulvet. Linoleum er valgt framfor vinyl på grunn av miljøhensyn. Linoleum brytes ned forholdsvis raskt sammenlignet med vinyl når en tenker på riving og sanering. Yttervegg av massivtre er bygd opp fra innsiden av 120 mm massivtre, 250 mm mineralull lektet ut med I-proler, vindsperre og kledning ytterst.

Ved bygging av Nardo skole valgte Skanska å bygge med værbeskyttelse - et 3200 m2 stort telt som ble spent spent over konstruksjonene.
Denne beskrivelsen er et utdrag fra rapporten:
Nardo skole - Prosjekterfaringer, Linda Eimhjellen, NTNU, 2008.

080922-Nardo_NTNU_Page_10 080922-Nardo_NTNU_Page_20 080922-Nardo_NTNU_Page_21 Eggen_arkitekter_detaljer_1 Eggen_arkitekter_detaljer_2_gesims Eggen_arkitekter_detaljer_3_soylefot Eggen_arkitekter_detaljer_4 Kjerneved

Energi

Bygget er prosjektert som lavenergi skole. Toalt energiforbruk er beregnet til 105 kWh/m2/år. Til sammenligning hadde den opprinnelige skolen et energiforbruk på 238 kWh/m² i 2006 (kilde: innlegg av  Johannes Lipphardt på konferanse Tid for tre - tre i tiden, Trondheim 2008).

Lavt energiforbruk oppnås gjennom god isolering, god tetthet, varmegjenvinning og ved å unngå kuldebroer. Det gravd 14 energibrønner som henter bergvarme. Disse bidrar til varming av bygget, forvarming av tappevann, samt til kjøling av bygget på sommeren når det er behov for det. Oppvarming av bygget skjer ved hjelp av et vannbårent varmeanlegg med radiatorer i oppholdsrom og golvvarme i garderober og inngangsparti. I barnehagen er det golvvarme i garderobe og i rom hvor barna ligger på gulvet og leker. Det er også radiatorer i barnehagen. I garderobene i skolen er det golvvarme, og i resten av rommene er det radiatorer. Ventilasjonssystemet er oppdelt i soner og det er behovsstyrt ventilasjon i bygget. Det er utstrakt bruk av energimålere i bygget for å måle forbruk i alle elementer. Anlegget styres ved sentral driftskontroll. Denne beskrivelsen er et utdrag fra Rapporten: Nardo skole - Prosjekterfaringer, Linda Eidhjellem, NTNU, 2008.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 6600 m2 (Totalt areal, skole og barnehage) fordelt på 72 barnehageplasser og 385 elever
Bruttoareal (BTA): 6600 m²
Antall beboere/brukere: 457

ENERGI

Energiforbruk: Energiforbruk (netto): 105 kWh/m2/år. Energiforbruk (vektet levert):75 kWh/m2/år
Beregnet netto energibehov: 105 kWh/m²/år (NS3031)
Beregnet levert energi: 75 kWh/m²/år (NS3031)

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 109,2 mill kr. eks. mva (kilde: www.bygg.no)

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Sørenga 2, Trondheim
Sted/bydel: Nardo
Kommune: Trondheim
Prosjektperiode: 2006 - 2008
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Skole/undervisningsbygg , Barnehager
Bygningskategori (TEK): Barnehage , Skolebygning
Miljøambisjon: Lavenergibygg (NS3701)
Forbildeprogram: Trebyen Trondheim
Konkurranseform: Åpen anbudskonkurranse
Entrepriseform: Totalentreprise

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Trondheim kommune ved Utbyggingsenheten | Trondheim kommune v/ Trondheim eiendom
Arkitekt: Eggen Arkitekter AS
Landskapsarkitekt: Løvetanna Landskap AS
Prosjektledelse (PL): Trondheim kommune v/ Trondheim eiendom
Rådgivere: Myklebust AS (RIB) | VVS Norplan AS (RIV) | Elplan AS (RIE) | Neas Consulting (RIBr) | Sweco Norge AS (RIA) | Sintef Byggforsk, TreSenteret, Bjerga Eiendom, Martinsons Tre (RIB), Vintervoll (RIE), COWI (RIAku)
Hovedentreprenør: Skanska Norge AS | Martinsons Tre AB | AF Decom
Underentreprenører: Ottar Augdal (grunnarbeider), Spenncon (betongelementer), Stålfabrikken (stålkonstruksjoner), Martinsons Tre (massivtre og limtre), Icopal Tak Nord (taktekking), Berget Glass og Aluminium (glass og aluminium), Brøttesmo og Lervik (maler og gulvlegger), Flisteknikk (mur og flisarbeider), Olaf Hansen (blikkenslager), K. Lund (sanitær), Gunnar Karlsen (ventilasjon), Norema (kjøkken), Metos (produksjonskjøkken), Trioving (lås og beslag), Firesafe (brannisolering), Sanne spesialheiser (HC-heis og løfteplattform), Prolink International (etterlysende ledelys), StillCom (stillas og WPS), Båsum Boring Trøndelag (brønnboring), AF Dercom (miljøsanering og rivearbeid)
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

KILDER

EGGEN arkitekter - intervju
www.bygg.no (08.10.08),
Nardo skole - Prosjekterfaringer, NTNU, 2008, Linda Eimhjellen

VEDLEGG


Prosjektet er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund