Nardo skole og barnehage er bygget med trematerialer både i bærekonstruksjoner, utvendig kledning og interiør. Fokus på energivennlige løsninger har vært en viktig utfordring.
Nøkkeltall
-
Område
ca 6600 m2 (Totalt areal, skole og barnehage)/ 520 personer
-
Energi
Energiforbruk (netto): 105 kWh/m2/år
Energiforbruk (vektet levert):75 kWh/m2/år
-
Kostnader og støtte
109,2 mill kr. eks. mva (kilde: www.bygg.no)
Nardo skole ligger i et industri- og boligområde på Nardo i Trondheim. Opprinnelig stod det et skolebygg fra 1969 / 97 her. Dette bygget valgte kommunen å rive da det verken var økonomisk i drift eller hensiktsmessig forhold til romløsninger. Nye Nardo skole ble valgt å være en del av kommunens satsning i prosjektet Nordiske trebyer / Trebyen Trondheim og er bygget som et gjennomført treprosjekt med massivtre i de store konstruksjonene, så vel som i kledning. Bygget ble oppført under en teltduk på nesten 4.000 kvadratmeter for å sikre tørr byggeprosess. Dette er det største bygget i Norden som er oppført med telt over tak.
(bygg.no)
Skolen er dimensjonert etter Trondheim kommunes skolenorm - Trondheimsnormen - med en trinnstørrelse på ca. 55 elever, totalt 385 elever. Anlegget inneholder også en barnehage med 72 barnehageplasser. Bygget skal være arbeidsplass for ca. 70 tilsatte.
Det er lagt vekt på at bygningens utforming skal invitere til sambruk og samarbeid mellom skole og barnehage.
Bygningen favner om uteområdet for å skape skjerming fra industrien og trafikken sør for barnehagen.
-
naturnære materialer
/
-
lavemitterende materialer
/
-
fuktregulerende materialer
Sokkeletasjen er bygd på tradisjonell måte i betong med hulldekker. De to etasjene over er bygd som en konstruksjon med limtre i dragere og søyler, og massivtre som etasjeskillere og vegger. Gymsalen og garderobene oppe på skolegården er konstruert i bærende massivtre. Tilsammen 10000 m2 massivtre er brukt i bygget. Det er brukt massivtre i garderobene, gymsalen og i noen formidlingsrom. I tillegg er det brukt massivtre i takkonstruksjonen.
Massivtreet som er brukt består av inntil 5 lag krysslagte trebord som limes sammen under høyt trykk. Det har en tykkelse på inntil 181 mm og er levert i bredder på 1,2 meter og lengder inntil 12,0 meter. I dekkekonstruksjonene er massivtreet levert som T-profil med skrudd og limt limtrebjelke på undersiden. Takkonstruksjonen har en U-verdi bedre enn 0,13 W/m2K. Dette er oppnådd med 250 mm mineralull i snitt og 147 mm massivtre. Nedenfra består takkonstruksjonen av 147 mm massivtre, diffusjonssperre med limte omleggsskjøter, 250 mm mineralull og til slutt tolags tekking. Det er brukt tolags vinduer med isolert karm fra Nordan.
Glasset er tolags Soldemp 6132 med superspacer og argonfylling. Dette skal gi en U-verdi bedre enn 12 W/m2K. Vinduene har 61 % lystransmisjon og en solfaktor på 32 %. Glassveggene er aluminiumsystem Alcoa AA100Q, natureloksert. Glassveggene har 3lags glass med 58 % lystransmisjon, solfaktor på 27 % og U-verdi på 10 W/m2K. I himlingene er det langt inn lydabsorbenter av treullsementplater.
I dekkene er det brukt trinnlydsdempende plater med linoleum eller parkett. I gymsalen og noen andre steder er det valgt parkett på gulv. Resten av skolen har, med få unntak, linoleum på gulvet. Linoleum er valgt framfor vinyl på grunn av miljøhensyn. Linoleum brytes ned forholdsvis raskt sammenlignet med vinyl når en tenker på riving og sanering. Yttervegg av massivtre er bygd opp fra innsiden av 120 mm massivtre, 250 mm mineralull lektet ut med I-proler, vindsperre og kledning ytterst.
Ved bygging av Nardo skole valgte Skanska å bygge med værbeskyttelse -
et 3200 m2 stort telt som ble spent spent over konstruksjonene.
Denne beskrivelsen er et utdrag fra rapporten: Nardo skole - Prosjekterfaringer, Linda Eimhjellen, NTNU, 2008.
-
geoenergi
/
-
tett bygningskropp
Bygget er prosjektert som lavenergi skole. Toalt energiforbruk er beregnet til 105 kWh/m2/år. Til sammenligning hadde den opprinnelige skolen et energiforbruk på 238 kWh/m² i 2006 (kilde: inlegg av Johannes Lipphardt på konferanse Tid for tre - tre i tiden, Trondheim 2008).
Lavt energiforbruk oppnås gjennom god isolering, god tetthet, varmegjenvinning og ved å unngå kuldebroer. Det gravd 14 energibrønner som henter bergvarme. Disse bidrar til varming av bygget, forvarming av tappevann, samt til kjøling av bygget på sommeren når det er behov for det. Oppvarming av bygget skjer ved hjelp av et vannbårent varmeanlegg med radiatorer i oppholdsrom og golvvarme i garderober og inngangsparti. I barnehagen er det golvvarme i garderobe og i rom hvor barna ligger på gulvet og leker. Det er også radiatorer i barnehagen. I garderobene i skolen er det golvvarme, og i resten av rommene er det radiatorer. Ventilasjonssystemet er oppdelt i soner og det er behovsstyrt ventilasjon i bygget. Det er utstrakt bruk av energimålere i bygget for å måle forbruk i alle elementer. Anlegget styres ved sentral driftskontroll . Denne beskrivelsen er et utdrag fra Rapporten: Nardo skole - Prosjekterfaringer, Linda Eidhjellem, NTNU, 2008.